看不懂的sol哥

2026机会多多

3Følger

2,5kfølgere

Feed

Direktesending

Feed

15 bøker om utbytte jeg har lest grundig før jeg tør å snakke om det Det finnes mange som snakker om utbytte, men få som faktisk leser bøker om det. Mange sier bare "kjøp utbytte, hold, vent på utbyttebetaling", men spør du "hvor kommer det utsagnet fra?", blir de stille. For noen år siden leste jeg ganske mange bøker, og de som virkelig er gode og verdt å lese flere ganger, er disse 15. 1. Forstå først én ting: Er utbytte egentlig penger? 1. "The Theory of Investment Value" av John Burr Williams En gammel bok fra 1938, "grunnloven" for utbytteinvestering. Kjernen er én setning – hvor mye en aksje er verdt, bestemmes av hvor mye utbytte den kan gi, ikke hvor mye regnskapsmessig overskudd den har. 2. "The Future for Investors" av Jeremy Siegel Han analyserte data fra 1871 til 2003, og konkluderte med noe skremmende: 97 % av avkastningen i amerikanske aksjer, justert for inflasjon, kommer faktisk fra reinvestert utbytte. Aksjer uten utbytte er ikke så attraktive på lang sikt som mange tror. 3. "Stocks for the Long Run" av Jeremy Siegel Samme forfatter. Den langsiktige reelle årlige avkastningen i amerikanske aksjer er omtrent 6,5 %–7 %. Når du sier "jeg holder ut", må du ha dette tallet i bakhodet, ellers løper du etter et par uker med nedgang. 2. Hvordan velge, og er det dyrt? 4. "Dividends Don't Lie" av Geraldine Weiss Hun har en setning jeg husker godt: Overskudd kan manipuleres, men utbytte er ekte penger som betales ut til deg. Hun sammenligner ikke hvem som har høyest utbytteavkastning, men får deg til å se på selskapets utbyttehistorikk over flere år – og hvor det står nå. 5. "The Best Investment" av John Miller Totalavkastning ≈ utbytteavkastning + utbyttevekst. Begge tallene er der, så du trenger ikke gjette hvordan økonomien blir neste år. 6. "The Big Secret for the Small Investor" av Joel Greenblatt Han understreker et kontraintuitivt poeng: Spør først om utbyttet er trygt, så kan du snakke om avkastning. Når utbytteavkastningen er veldig høy, er det ofte ikke en gavepakke, men et varsel. 3. Hvordan de som virkelig har forvaltet penger skriver 7. "John Neff on Investing" av John Neff Windsor-fondet hadde 13,7 % årlig avkastning i 31 år. Hans metode er egentlig lav P/E + utbytteavkastning over markedet. Litt enkel, men effektiv. 8. "Beating the Dow" av Edward O’Shaughnessy Bok fra 1991, "dog stock theory" kommer herfra. 9. "Get Rich with Dividends" av Marc Lichtenfeld 10-11-12-regelen. Kort sagt: kjøp selskaper som øker utbyttet hvert år, ikke bare se på hvor mye de betaler nå. 4. Hvorfor klarer du ikke å holde på aksjene? 10. "The Intelligent Investor" av Benjamin Graham På kort sikt er markedet en stemmemaskin, på lang sikt en vektskål. Dette sitatet er brukt mye, men du husker det først når det faller. 11. "The Psychology of Money" av Morgan Housel Denne boken handler ikke så mye om avkastning, men om hvorfor folk ofte tar dumme økonomiske beslutninger. 12. "The Cycle" av Ian McMillan Han sier ikke at du kan forutsi, men at du må vite hvor i syklusen du står. 5. Anbefalinger for spillere på fastlandet 13. "The Little Book of Common Sense Investing" av John Bogle Hvordan velge utbytteindeks, hvordan se på verdsettelse, følg bare oppskriften, nok for nybegynnere. 14. "The Only Investment Guide You'll Ever Need" av Andrew Tobias Billig er det viktigste. Ikke noe tull. 15. "Common Sense on Mutual Funds" av John Bogle Anbefalt flere ganger av Warren Buffett. Det du til slutt sitter igjen med, er egentlig de kostnadene du ikke betalte. For nybegynnere, start med de tre første bøkene i kategori én, og forstå "er utbytte egentlig inntekt?" før du går videre, så unngår du feil. Hvis du alltid selger for tidlig, les kategori fire. Hvis du ikke vet hvor du skal plassere den første pengen, se kategori fem. En ekstra kommentar: Fire av bøkene finnes ikke på forenklet kinesisk – "Dividends Don't Lie", "The Best Investment", "Get Rich with Dividends" og "Beating the Dow". Hvis noen spør, si originaltittel, ikke lag opp forlag, det kan avsløre deg. Til slutt, en ærlig kommentar: Bøker gir deg ikke utbytte, men de kan hjelpe deg å forstå hvor utbyttet kommer fra og om det er pålitelig.

Hvorfor må unge absolutt holde seg unna A-aksjer og satse alt på amerikanske aksjer?? Med samme beløp dobler A-aksjer raskere Med samme beløp investert på to steder, hvor stor forskjell kan det bli etter tjue år? Svaret avhenger av hvor du starter å regne fra. Fra begynnelsen av 2010 til slutten av 2024 har S&P 500 totalavkastningsindeks en årlig avkastning på 13,9 %. I samme periode har CSI 300 totalavkastningsindeks en årlig avkastning på 2,8 %. Etter femten år er forskjellen mer enn fire ganger. Bytter vi startpunkt, endres konklusjonen. Fra 2006 til 2025 har S&P 500 en årlig avkastning på 10,8 %, og CSI 300 en årlig avkastning på 10,5 %. Nesten likt. Samme indekspar, to sett data, begge sanne. Forskjellen ligger i startpunktet. 2006 var før en bull-markedstart, med lav verdsettelse. 2010 var etter boblen sprakk, med CSI 300 startverdsettelse på 28,5 ganger. Så det virkelige spørsmålet er ikke om A-aksjer kan stige. De har steget, og ikke sakte. Spørsmålet er om du kan gå inn på riktig tidspunkt og holde ut på riktig tidspunkt. 1. Hvor pengene forsvinner Ser vi på avkastningen delt opp, blir det klarere. Fra 1990 til 2024, trettifem år, har S&P 500 en årlig avkastning på 10,6 %, hvorav bedriftsinntjening bidrar med 6,3 %, utbytte og tilbakekjøp 2,1 %, og verdsettelsesøkning 1,9 %. Fra 2010 til 2024 har CSI 300 en årlig avkastning på 2,8 %, hvor inntjening bidrar med 6,1 %, utbytte og tilbakekjøp 2,1 %, og verdsettelsesendring -5,1 %. Ulike perioder, men ser på strukturen. Inntjening og utbytte er nesten like på begge sider, forskjellen er i siste kolonne. Amerikanske aksjer får 1,9 prosentpoeng i verdsettelsesbidrag årlig, A-aksjer mister 5,1 prosentpoeng årlig. En forskjell på syv prosentpoeng. Disse syv prosentpoengene er ikke tapt på grunn av dårlig inntjening. Det er markedets prisvilje som stadig synker. 2. Hvem presser verdsettelsen ned I 2007, 2009 og 2015, toppene i tre bull-markeder i A-aksjer, var P/E for Wind All A uten finans og petrokjemi henholdsvis 68,7, 75,6 og 65,1 ganger. I samme periode var S&P 500 P/E mellom 15 og 25 ganger fra 2005 til 2022. Toppene i bull-markedet i 2021 var litt over 40 ganger. Startpunktet var for høyt, og de neste tiårene har vært en nedbetaling. Amerikanske aksjer har også hatt bobler. Nasdaq falt 80 % i 2000. Men S&P 500 sin verdsettelsessentral har lenge vært mellom 15 og 25 ganger, og bobler kan sprekke og komme tilbake. A-aksjer sin verdsettelsessentral blir stadig presset ned av nye aksjer og salg. 3. Volatilitet er en kostnad i seg selv De siste tjue årene har CSI 300 hatt en årlig volatilitet på 26,7 %, mens S&P 500 har 14,5 %. Fra 2005 til 2022 har CSI 300 hatt 6 korreksjoner på over 30 %, med den dypeste på 72,3 %. S&P 500 har hatt 2, med den dypeste på 56,8 %. Med samme beløp må man tåle dobbelt så mye volatilitet i A-aksjer som i S&P. Dette er hvor vanlige folk taper penger. Indeksen er ikke feil, det er folk som ikke klarer å holde ut. Når det faller 70 %, har kontoen mistet mer enn halvparten. Å ikke selge og fortsette å investere krever ikke kunnskap, men mot. S&P faller også. 57 % i 2008, 25 % i 2022. Men det kommer tilbake, og raskt. A-aksjer har mange ganger falt og ligget flatt i flere år. Samme penger koster mer tid. 4. Bassenget må skiftes ut Langsiktig avkastning i en indeks handler ikke bare om hvem som kommer inn, men også hvem som går ut. I 2025 ble 31 selskaper fjernet fra A-aksjer. I 2024 var det 52, det høyeste noensinne. I USA har det vært rundt 400 delistinger i året fra 2010 til 2023. Med over 5000 børsnoterte selskaper i A-aksjer, er det få som går ut hvert år. Bassenget fylles raskt, men tømmes sakte. Dårlige selskaper som blir værende, fortynner alles avkastning. Indeksen skifter ikke automatisk ut, det krever valg og timing. S&P 500 trenger ikke dette. Dårlige selskaper forsvinner selv, vekten deres reduseres automatisk. Indekskomiteen gjør bare én ting: bytter ut de som ikke kvalifiserer. 5. Pengestrømmen er rask ut, langsom inn I første halvår 2026 solgte viktige aksjonærer i A-aksjer aksjer for 489,4 milliarder yuan, mer enn hele 2025. Samtidig var utbyttet 924,5 milliarder yuan. Utbyttet er faktisk høyere enn salg. Det må anerkjennes, markedet tar ikke bare ut penger uten å gi noe tilbake. Men rytmen er ulik. Utbytte kommer en gang i året, salg kan annonseres når som helst, ofte på høye kurser. For eierne kommer dårlige nyheter først, gode nyheter sist. 6. Til slutt på kontoen I 2025 steg Shanghai Composite med 18,41 %, CSI 300 med 17,66 %. Samme år hadde gjennomsnittlig avkastning for A-aksjer detaljinvestorer -23,6 %, med et gjennomsnittlig tap på 21 000 yuan. 18,9 % av kontoene var i pluss. Indeksen stiger, kontoene taper. Begge kan være sanne samtidig. Årsaken er enkel. Indeksen selger ikke i panikk på store fall, folk gjør det. Indeksen bruker ikke giring, folk gjør det. Indeksen kjøper ikke på topp fordi naboen tjente penger, folk gjør det. Derfor kjøpe S&P. Den stiger ikke raskest. Fra 2006 til 2025 var den bare 0,3 prosentpoeng raskere enn CSI 300. Å kjøpe den betyr å velge en jevnere vei. Halvert volatilitet, mindre dyp korreksjon, stabil verdsettelsessentral, delistingsmekanisme som skifter ut selskaper for deg. Du trenger bare å ta én beslutning: kjøpe og ikke røre. I A-aksjer må du ta to beslutninger: når du skal kjøpe, og når du skal selge. Flere beslutninger gir flere muligheter for feil. Og folk gjør feil, det er normalt. Dette betyr ikke at det ikke finnes gode selskaper i A-aksjer. Det gjør det, og mange. Det betyr at for en vanlig person er det mye vanskeligere å tjene penger i A-aksjer ved å investere regelmessig og holde ut, enn i S&P. Denne vanskeligheten skyldes bare delvis valg av aksjer, mest handler det om å tåle markedet. S&P er ikke risikofri. Den falt 25 % i 2022, 57 % i 2008. Den kan halveres, og gi søvnløse netter. Og i de siste femten årene kommer 1,9 prosentpoeng av den høye avkastningen fra verdsettelsesøkning. Det kan ikke vare evig. Men dens grunnleggende logikk er enkel. Inntjeningen øker, utbytte betales, dårlige selskaper fjernes. Disse tre tingene er mye enklere å forutsi enn å treffe toppen riktig. Min egen tilnærming er enkel. Kjernen i porteføljen er S&P. Å være optimistisk eller ikke er én ting. Om du vil tåle volatiliteten med egne hender, er noe annet.

Skal Nvidia bytte CEO? 1️⃣ Per nå virker det som en ikke ubetydelig mulighet. 8. november innrømmet Jensen Huang utroskap, og styret uttalte offentlig at de "fortsatt har tillit til ham" og startet en uavhengig undersøkelse. Men 11. november avslørte The New York Times et andre forhold (med Kimberly Powell, visepresident for selskapets interne helsetjenester, som rapporterer direkte til ham), og sammen med det første forholdet som involverte Alice Huang, som amerikanske myndigheter mistenker for å være en kinesisk spion, endret saken karakter. Fra en ren privat skandale til en interessekonflikt og styringsproblem. WSJ, Reuters og andre medier rapporterte at styret holdt møte 11. november om hvorvidt de skulle avsette ham. Jensen Huang eier bare rundt 3,6 % av aksjene og har ingen vetorett. Prediksjonsmarkedet (Polymarket) satte sjansen for at han forlater eller blir fjernet innen året til over 80 %. Selv om det ikke er tatt noen offisiell beslutning ennå, og selskapet ikke har bekreftet noe, har stemningen tydelig endret seg. 2️⃣ Hvem er mest sannsynlig til å overta? Nvidias største problem er at de ikke har en klar nummer to; den flate strukturen gjør selskapet sterkt avhengig av Jensen Huang alene. På kort sikt er CFO Colette Kress det tryggeste valget. Hun har vært med siden 2013, har hatt ansvar for finans og investorrelasjoner over lang tid, og er godt kjent på Wall Street. Noen styremedlemmer foretrekker at hun midlertidig blir CEO for å stabilisere markedet og teamet. Hun kan holde situasjonen under kontroll, men er ikke typen som kan drive den teknologiske retningen videre. På mellomlang og lang sikt er Ian Buck mer favorisert. Han er en av hovedoppfinnerne av CUDA og leder nå virksomheten for storskala databehandling, med direkte kontakt med kjerneklienter som Microsoft, Google, Amazon og OpenAI. Å velge ham tilsvarer å bevare Nvidias mest verdifulle programvarefordel og kundeforhold. I prediksjonsmarkedet rangeres han ofte sammen med Kress. Andre navn, som tidligere Nvidia-leder og nåværende Arm-CEO Rene Haas, nevnes også, men med lavere sannsynlighet. Risikoen ved å hente inn en ekstern kandidat er større, og selv om styret ser etter eksterne alternativer, er det mer sannsynlig at de prioriterer interne kandidater. 3️⃣ Påvirkning på markedsverdien Mye av den negative nyheten er allerede priset inn. Siden skandalen brøt ut, har Nvidia mistet omtrent 450 til 600 milliarder dollar i markedsverdi fra toppen tidlig i oktober. Etter ryktene om avsettelse 11. november falt aksjen over 8 % i ettermarkedet, og det tilsvarte et tap på to til tre hundre milliarder dollar på én dag. Det vil fortsatt være volatilitet på kort sikt, spesielt med regnskapet som kommer 17. november. Markedet frykter ikke bare et lederskifte, men også at kombinasjonen av Jensens "fremtidsvurderinger + kundeforhold + lobbyvirksomhet i Washington" forsvinner, noe som kan føre til at kunder avventer og at kapitalutgifter påvirkes. På mellomlang og lang sikt avhenger det av kvaliteten på etterfølgeren. Hvis Kress fungerer som en overgang, og teknologiteamet (spesielt Buck-linjen) forblir stabilt, kan markedet få en sjanse til å prise selskapet på nytt. Hvis etterfølgerprosessen blir kaotisk, eller produktutviklingen og CUDA-økosystemet blir satt i tvil, kan "driftsrisikoen" bli større enn dagens "styringsrisiko". Analytikere sier ofte at "Jensen Huang er Nvidia"; å miste ham er alvorlig, men selskapets ordre og økosystem forsvinner ikke over natten. Foreløpig er det "under seriøs vurdering", ikke "allerede besluttet". I løpet av de neste dagene til et par uker vil styrets uttalelser og klarhet i etterfølgerplanen direkte avgjøre aksjekursens utvikling.

De fattige kan snu livet, og det er tre bøker de absolutt må lese grundig Hvor mye penger tjente du i fjor? Hvor mye klarte du å spare? Jeg har spurt noen nære fettere, noen har spart fem-til-sekstitusen, noen tjente ganske mye, men klarte ikke å spare en krone, og har fortsatt negativ nettoverdi. Ifølge dem, hvis vi fattige ikke spiser eller drikker på et helt år, kan vi bare spare fem-til-sekstitusen i lønn, og det er en velsignelse å ikke ha gjeld. For dem er det helt naturlig at de ikke klarer å spare penger eller tjene store summer, ellers ville det vært unormalt. Jeg har oppdaget at mange tenker slik, faktisk de fleste fattige gjør det. Men "kongelige og generaler, er de født slik?" Ingen er født rike, og ingen er dømt til å være fattige hele livet. Så lenge tankesettet og handlingene er riktige, kan hvem som helst snu livet og bli rik. Mange er fattige ikke fordi de ikke jobber hardt, men fordi tankegangen deres er låst i "fattigdomsmodus". Etter å ha lest mange bøker, har jeg funnet ut at noen bøker virkelig kan hjelpe fattige å snu livet, for eksempel disse tre bøkene. Den første: «Scarcity» (Mangel) Jeg har anbefalt denne boken mange ganger. Den presenterer et veldig nyttig synspunkt: Mangel handler ikke bare om penger eller tid, det er en mental tilstand. Når mangel fanger hjernen din, fokuserer du bare på det mest presserende, og overser andre viktigere ting. Boken nevner et interessant eksperiment hvor forskere oppdaget at sultne mennesker er spesielt sensitive for informasjon om mat, og hjernen deres blir helt opptatt av mat. Dette fenomenet kalles "tunnelvisjon", som om du ser verden gjennom et smalt rør og bare kan se det rett foran deg, mens alt utenfor røret er usynlig. For fattige er denne mangelmentaliteten dødelig. Du bekymrer deg hver dag for husleie i morgen og mat i overmorgen, og dette stresset tar opp din "mentale båndbredde", altså kapasiteten hjernen din har til å behandle informasjon. Hvis du bruker all tankekraft på å spare noen få kroner, reduseres din kognitive evne og selvkontroll. Det forklarer hvorfor fattige ofte tar dårlige beslutninger, som å stå i to timer i kø for å spare noen kroner, eller ta opp dyre lån for å løse akutte problemer. Boken introduserer også begrepet "overskuddstid", som er rommet som oppstår når ressurser er tilstrekkelige. Fattige mangler mest av alt overskuddstid, og når uforutsette hendelser som sykdom eller bilproblemer oppstår, faller de rett i "mangel-fellen" og inn i en ond sirkel. Jeg mener mange ikke klarer å snu livet fordi de alltid er fanget i denne "tunnelvisjonen". Når du leser denne boken, forstår du at din nåværende situasjon kanskje ikke skyldes at du er dum, men at din mentale kapasitet er fylt opp av følelsen av mangel. Du vil også innse at ren travelhet ofte er en måte å unngå å tenke på. Hvis du vil snu livet, må du først slutte å "låne fra fremtiden" og frigjøre litt plass i hjernen din. Bare når du slutter å stirre på småpenger og begynner å styre din mentale båndbredde, kan du bryte ut av den onde sirkelen. Den andre: «Millionaire Fastlane» (Millionærens hurtigspor) Før du leser denne boken, anbefaler jeg at du bygger grunnleggende økonomisk forståelse, for eksempel ved å lese «Rich Dad Poor Dad» og «Money as a Dog». Disse bøkene kan korrigere tankemønstrene dine og få deg til å forstå at det er bra å tjene penger på lovlig vis. Men det er ikke nok. Hvis du vil snu livet, spesielt uten familieformue eller mektige kontakter, må du velge en rask vei for å tjene penger. I «Millionaire Fastlane» deler forfatteren livet inn i tre veier: fortauet, langsomfilen og hurtigfilen. De som går på fortauet har ingen økonomisk plan og lever for øyeblikket, bruker alt de har. De fleste kontorarbeidere går i langsomfilen, ofrer dagens lykke for morgendagens rikdom, sparer hardt, håper på små aksjegevinster, og planlegger å pensjonere seg ved 65. Forfatteren mener langsomfilen er et tapsspill fordi det avhenger av faktorer du ikke kan kontrollere, som sjef, økonomi og tid. Han anbefaler å ta "hurtigfilen". Kjernen i hurtigfilen er å bygge et forretningssystem som kobler inntekt fra tid, bli produsent i stedet for forbruker. Han nevner fem lover for rikdom: behov, inngang, kontroll, skala og tid. For å bli rik raskt må du løse andres problemer og møte markedets behov, ikke bare tjene penger. Bare når du påvirker millioner, kan du tjene millioner, dette er "påvirkningsloven". Han gir også en formel: rikdom = nettofortjeneste + eiendelsverdi. Det betyr at du ikke bare må tjene kontantstrøm, men også gjøre virksomheten din verdifull, og til slutt realisere store gevinster gjennom eiendeler. Denne boken vil definitivt endre ditt syn på rikdom. De fleste lærer at man skal gå på skole, få en god jobb, spare og investere, men denne boken sier at det bare er å bytte frihet mot pensjon. Hvis du vil snu livet mens du er ung, må du endre tankegangen fra ansatt til systembygger. Forfatterens ord kan virke harde, men han forklarer den matematiske logikken bak rikdom. Hvis du er lei av å leve på fast lønn hver måned, vil denne boken vise deg en virkelig vei med effektive løftestenger, og lære deg hvordan du kan bytte noen års fokus mot livslang økonomisk frihet. Den tredje: «The Expertise Economy» (Profesjonalisering for å overleve) Jeg har tidligere introdusert denne boken i «How to Become an Expert Quickly», fordi den gir vanlige folk en praktisk vei til å snu livet: gjør din erfaring, kunnskap og historier til eiendeler. Forfatteren mener at alle kan bli "eksperter" i et felt. Her betyr ekspert ikke nødvendigvis doktorgrad, men at din erfaring kan hjelpe andre med å løse problemer. Hvis du kan dele dine lærdommer og metoder med de som trenger det, kan du tjene penger og leve et meningsfullt liv. Boken forklarer hvordan man går inn i "ekspertindustrien". Denne industrien er enkel: destiller livserfaring, og selg kunnskapen din til vanlige folk gjennom artikler, bøker, videoer osv. Forfatteren gir ti steg til berømmelse, hvordan finne ditt felt, definere målgruppen, og hvordan pakke og promotere produktene dine. Kjernen er at ekspertens verdi ikke måles i timer jobbet, men i hvor mange liv rådene dine har forandret. Du kan til og med starte en virksomhet verd millioner hjemmefra alene. Denne boken senker terskelen for å snu livet. Mange tror de trenger startkapital, men denne boken sier at din største rikdom er erfaringen i hodet ditt. Selv om du har feilet eller vært nede, er de smertelige opplevelsene din mest verdifulle ressurs for andre i samme situasjon. For de som ikke vil drive fysisk virksomhet, er dette en utmerket vei. Den lærer deg hvordan du med minimal innsats kan dele visdom og øke rikdommen. Hvis du vil tjene din første formue med hjernen, må du studere veiledningen nøye. Disse tre bøkene er ikke tilfeldig valgt. Les først «Scarcity» for å frigjøre mental kapasitet og tenke langsiktig, så «Millionaire Fastlane» for å lære å tjene penger med system, ikke fysisk arbeid, og til slutt «The Expertise Economy» for å bli en ekspert som kan forsørge seg selv. Å snu livet som fattig skjer ikke over natten, men er resultatet av mange riktige valg. Det du må gjøre er å stenge av meningsløse korte videoer, roe ned og lese disse bøkene grundig. Selv om du nå er dypt i gjeld og i en vanskelig situasjon, finnes det alltid en mulighet til å snu livet.